Blogge - tikken

Huff, dette var dårlige greier altså. Må bare beklage på det dypeste at blogging ikke har stått øverst på listen over det som har vært mest prioritert. Skal ærlig innrømme at jeg ikke en gang har vært inne her på en ganske god stund og det er derfor den dårlige unnskyldningen på hvorfor jeg ikke har svart på deres henvendelser... Men her jeg og dette skal forbedres, ti kniver i hjertet!!
Som jeg har fortstått opp til flere ganger er jeg nå blitt tikket! Og som en tikket person har jeg forstått at jeg nå skal skrive 6 opplysniger om meg selv. Så her er et forsøk på å rette opp min labre deltakelse i denne blogge-verdenen;

Nr 1. Jeg heter Therese Skeie. Ikke et veldig interessant navn, men det er det jeg er blitt født med og har med tiden blitt veldig glad i.. Jeg har spesielt holdt mitt etternavn, Skeie, ganske høyt og kjært. Det er helt perfekt og lyder ganske fint på tungen. Etternavnet et heller ikke for langt, noe som er et stort pluss da jeg en gangi fremtiden skal gifte meg (forhåpentligvis...). Jeg kan dermed både ta både mitt gamle og min fremtidige ektemanns etternavn.

Nr 2. Høyden min er ikke så mye å skryte av, for jeg er faktisk bare 1.57 på sokkelessen... Hadde jeg bare vært 3 cm høyere hadde det hørtes utrolig mye høyere ut, men den gang ei. Helt siden jeg gikk i 1 klasse, har jeg fått høre at jeg en gang kommer til å vokse (for det gjorde jo min mor...) - tiden gikk og jeg ble aldri høyere. Så da ble det sånn, hehe.

Nr 3. Jeg har desverre dårlig hørsel og det er ikke alltid like gøy. Men det har kommet en positiv ting ut av det; den irriterende lyden som alle andre klager over,hører ikke jeg ;)

Nr 4. Noen vil nok beskrive meg som et skolelys og jeg skal ikke benekte den påstanden. Ja, jeg gjør mitt beste på skolen og følger meg på det meste i timen. Men jeg har godtatt at jeg er den personen og er det ikke alltid en slik person i hver klasse?? Hva ville skjedd hvis det var ingen som fikk med seg beskjedene som ble dagt i timen eller hvor vi skulle gå i neste time..!?

Nr 5. Jeg må bare innrømme at jeg kan være ganske klumsete noen ganger og det er ikke få ganger jeg har dummet meg ut. Det har begynt å bli ganske mange idiotiske fortellinger om ett eller annet jeg har klart å gjøre. Jeg kan jo fortelle om den gangen i treet eller i båten eller i gjørma på fylkesmuseet osv. Men jeg skal bare legge frem en episode og den fant sted i en stappfull buss på vei hjem fra skolen. Da klarte jeg det kunststykke å falle ned på golvet mellom alle stolene og klarte uheldigvis for meg og utrolig morsomt for andre ikke å komme meg opp. En eller annen passasjer dyttet meg opp bakenifra og jeg løp knallrød ut fra bussen. Det var desverre ganske mange kjente på bussen akkurat denne dagen...

Nr 6. Tilslutt vil jeg bare nevne det jeg er mest fornøyd med meg selv og som jeg har takket Gud mang en gang for; jeg blir aldri solbrent, sjøsyk eller bilsyk. Det har spart meg for ganske mange utrivelige opplevelser om sommeren!